Vaksine

I starten av lakseoppdrettet på 1970- og 80-tallet ble det brukt antibiotika for å behandle syk fisk. Det er ikke ønskelig å bruke antibiotika i matproduksjon, men det var dengang den eneste måten å bekjempe infeksjoner på, så det var nødvendig å behandle den syke fisken. Syk fisk døde, og dette førte til konkurser og nedlagte arbeidsplasser.

Forskere på Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet jobbet på spreng for å finne en løsning. Mennesker og dyr kan bli beskyttet mot smittsomme sykdomer ved å bli vaksinert, så man jobbet med å utvikle vaksiner til fisk. Fisken sitt immunsystem er ikke helt likt immunsystemet hos pattedyr, så i begynnelsen var det vanskelig å lage vaksiner som virket.

Laksen sitt immunsystem blir utsatt for mange påvirkninger og mye smitte i sjøen, og immunforsvaret reagerer ikke før fisken er truet. Det betyr at vaksinene som fisken skal få må inneholde kraftige immunsimulerende stoffer (adjuvans). I begynnelsen var det ikke så lett for forskerne finne ut akkurat hvor mye de burde stimulere laksens immunsystem for at vaksinen skulle virke. De første vaksinene stimulerte immunsystemet for mye og mange fisk fikk vaksineskader.

All laks som settes i sjøen i Norge har fått en vaksinesprøyte da den var smolt. Jmf barnevaksinasjon?

Ifølge Veterinærinstituttet brukes det svært lite antibiotika i norsk fiskeoppdrett. Totalsalget for antibiotika til oppdrettslaks i Norge i 2016 var 212 kilo aktiv substans. Dette tilsvarer 0,14 gram antibiotika per tonn laks. Mindre enn èn prosent av landets totale lakseproduksjon er behandlet med antibiotika. Antibiotikaforbruket i lakseproduksjon er dermed redusert med 99 prosent siden 1987. Det er effektive vaksiner og infeksjonsforebyggende tiltak som gjør at norsk oppdrett bruker så lite antibiotika.

Sammenlignet med mange andre land er Norge i en unik posisjon med lave forekomster av resistente bakterier hos dyr, i mat og i fôr. Kun en 10 prosent av all antibiotika i Norge går til dyr, og kun 0,5 prosent til oppdrettsfisk

Alle laks i Norge blir vaksinert. Generelt gir dagens vaksiner god beskyttelse mot de fleste viktige bakterielle infeksjonene hos laks ifølge Veterinærinstituttet. Vaksinasjonsprogrammet har ført til at sykdommer som tidligere førte til stor dødelighet, som furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose, er under kontroll.

Det er vanskeligere å lage gode vaksiner mot virussykdommer . Vaksineskader, som sammenvoksinger mellom bukvegg og bukhuleorganer, kan forekomme. Ettersom vaksinene er bedre og injeksjonsdosene lavere er det imidlertid uvanlig å påvise så alvorlige vaksineskader at de utgjør et helseproblem for fisken i dag.

Kilder