Dødelighet i anleggene

Mattilsynet har ansvar for å følge opp at alle oppdrettsdyr har det godt i Norge. Dette gjelder både kyr, sau, gris, kylling og laks. All dødelighet i et lakseanlegg rapporteres til Mattilsynet. Veterinærinstituttet gir ut en rapport kommer ut årlig som beskriver helsetilstanden i norske oppdrettsanlegg.

Alt liv kan få sykdommer, og det gjelder selvsagt også for laks. Det er kjempeviktig å oppdage sykdommer tidlig slik at en kan forhindre å smitte all laksen, og også å spre smitte til omgivelsene. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for laksen, er å unngå å stresse den. En stresset laks kan, slik som oss mennesker, bli lettere syk enn en ustresset laks. Hovedfokus for en oppdretter er å unngå å stresse laksen.

De vanligste laksesykdommene er: PD, ILA, IPN . En stor dødsårsak er dødelighet knyttet til håndtering av laks knyttet til lusebehandling. Selve prosessen med avlusing gir større dødelighet enn lakselus i seg selv.

Ved påvisning av enkelte sykdommer, er tiltaket å slakte ut fisken umiddelbart, selv om den ikke er slakteklar. Dette for å hindre at smitten sprer seg til omkringliggende anlegg. De fleste selskapene har omfattende screeningprogram av rogn, smolt og laks i sjø for å avdekke sykdommer tidligst mulig.

Ettersom intensivt fiskeoppdrett har en relativt kort historie i Norge, er det naturlig å forvente at nye sykdommer kan dukke opp. Det har vært et stort fortrinn i norsk fiskeoppdrett å kunne dele kunnskap om sykdom mellom næringsaktørene. Det er en forutsetning for at næringen og myndighetene skal kunne håndtere sykdomsutbrudd på en best mulig måte.

Kilder
Laksefakta.no