1980-tallet

1980 – En næring langs hele kysten
Produksjonen i næringen er på 8000 tonn, mot 500 tonn ti år tidligere. 70 prosent av produksjonen ligger i fylkene Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. 1980-tallets fire runder med tildeling av konsesjoner for oppdrett prioriterer imidlertid de tre nordligste fylkene. Etter den siste runden i 1989 er havbruk en næring langs hele kysten.

1981 – Ikke lenger en bigeskjeft – fra Landbruksdepartementet til Fiskeridepartementet
Havbruk er lenge blitt betraktet som en mulig bigeskjeft til landbruk eller tradisjonelt fiske, men nå blir reguleringen av næringen flyttet fra Landbruksdepartementet til Fiskeridepartementet. Samtidig får Norge en ny lov om oppdrett.

1983 – Sykdom ryster næringen
Sykdom i merdene er blitt et så stort problem at Fiskeoppdretternes salgslag oppretter prosjektet «Frisk Fisk» for å støtte opplysningsarbeid og forskning på sykdomsbekjempelse.

1984 – ILA dukker opp
Infeksiøs lakseanemi (ILA) dukker opp for første gang.

1985 – Ny oppdrettslov og første lakseselskap notert på Oslo Børs
Norge får en ny lov om oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven krever ikke konsesjon for å produsere settefisk, bare registrering. Resultatet de påfølgende årene blir overinvestering.

Det første selskapet som ble notert på Oslo Børs het Sea Farm. Det ble raskt tatt av børsen. Deretter kom Norway Seafoods inn på børsen i 1996, og Pan Fish i 1997. Oslo Børs er i dag verdens dominerende fiskebørs.

1986 – Prosjekt Japan
Thor Listaus ekspedisjon til Japan for å undersøke potensialet for norsk sjømateksport blir startskuddet for «Prosjekt Japan», der målet er å doble norsk fiskeeksport til Japan. Resultatet blir langt bedre: I de fem årene mellom 1986 og 1991 øker eksporten med 250 prosent. Laks og ørret står for den største delen av denne veksten fordi artene kommer seg inn i det svært viktige sushimarkedet.

1989 – Halvering av lakseprisen
Produksjonsveksten har ført til en halvering av lakseprisene i løpet av de siste fire årene.