Den vegetariske delen av fiskefôret kommer fra soya, solsikke, raps, mais, fababønner og hvete. Laksen får i seg både proteiner, karbohydrater og fett gjennom plantefôret. Enkelte typer pellet inneholder 0,5 prosent palmeolje, som brukes for å binde fôret. Les mer om det her: DYPLENKE TIL MER INFO!

Fiskeolje er fett fra fisk eller deler av fisk som vi mennesker ikke vil spise. Fiskeoljen inneholder mye av de sunne omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Fra ett kilo fisk får vi ca. 80 gram fiskeolje.

Fiskemel lages av fiskehoder, rygg og annet som ikke egner seg til mat for mennesker. Men det betyr ikke at råvarene er uegnet som føde. Fiskemel er tvert i mot en rik kilde til proteiner og mineraler i laksefôret. Ett kilo fisk gir ca. 230 gram tørt fiskemel. Konsentrert protein får vi fra det som skjæres av fisk som skal selges som fileter og andre ferdigprodukter i butikken.

Laksefôret inneholder også antioksidanten astaxanthin. Den tilsettes fôret for å styrke fiskens immunsystem og for å beskytte vevet. Samtidig er det dette som gjør at laksen blir rød i kjøttet. Astaxanthin er også en kilde til vitamin A. I naturen får laksen antioksidanten i seg når den spiser krepsdyr.

1) Fiskemel og fiskeolje er en fornybar ressurs så lenge artene produktene kommer fra ikke utsettes for overfiske. Olje og mel lages i dag av fiskeavskjær og av fisk som ikke egner seg til menneskemat.

2) For å hindre overfiske av artene i havet, er fiskemel og fiskeolje delvis byttet ut med plantekost. Hvilke planter vi bruker i laksefôret, kan du lese mer om her! DYPLENKE TIL PLANTE-INFO UNDER PK 1.!

3) Effektiv utnyttelse av fôret er en forutsetning for at oppdrettsnæringen skal være bærekraftig. Forskere ved Havforskningsinstituttet mener det er mulig å produsere ett kilo laks med mindre enn ett kilo villfisk. (LENKE TIL NIFES-kilde)

Fôrprodusentene jobber kontinuerlig med å kartleggge og undersøke nye fôrråvarer som kan brukes. Det er viktig at fôrråvarene er bærekraftig produsert og at de er sunne for fisken.

Soya
Den gamle kulturplanten soya er en populær kilde til protein på verdensbasis, fordi den inneholder hele 40 prosent proteiner. Det veldig mye! Laksefôr som blir laget i Norge består av ca. 25 prosent soyaproteiner. All soya som vi bruker til laksefôr her i landet, er sertifisert som bærekraftig.

Siden soya er så proteinrikt, er planten mye brukt til både menneskemat, dyrefôr, forbruksvarer og biodiesel. Mens man ellers i verden bruker mest soya til husdyrfôr, blir ca. 70 prosent av all importert soya til Norge brukt i fiskefôr. Grunnen er at vi ønsker å erstatte noe av fiskemelet i laksematen, slik at vi unngår å utrydde artene som melet blir laget av. Norske fôrprodusenter importerte nesten 650.000 tonn soya i 2014. Havbruksnæringen har derfor et ansvar for at soyaproduksjonen skjer på en bærekraftig måte.

Å finne landområder hvor man i fremtiden kan dyrke soya, er en utfordring. De siste ti-årene er store områder av urgammel regnskog, ville savanner og gressområder blitt dyket opp og omgjort til soyaplantasjer. Det har ført til store tap. Viktige økosystemer er borte, klimautslippene har økt, og for menneskene som lever i regnskogen har nedhuggingen vært et umistelig tap. Samtidig er etterspørselen etter soya ventet å fordoble seg frem til 2050, ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk. Den viktigste grunnen er at verdens befolkning spiser mer kjøtt.

For å hindre fortsatt avskoging, er det etablert to ulike sertifiseringsordninger for bærekraftig produksjon av soya:
RTRS-standarden for ansvarlig soyaproduksjon forbyr at urskog eller områder med en høy verneverdi omdannes til dyrket mark. Samtidig sikrer den rettferdige arbeidsvilkår og regulerer bruk av plantevernmidler på soyaplantasjene. Sandarden kom i 2010 etter at soyanæringen, sivilsamfunnet og finansielle institusjoner stiftet Round Table on Responsible Soy (RTRS) i 2006. Målet med RTRS var nå etablere en ensvarlig produksjon av soya. Uavhengige inspektører avgjør om en soyaprodusent er sertifikatet verdig.

ProTerra-sandarden for bærekraftige og sporbare jordbruksvarer krever beskytelse av Amazonas og andre områder med høy verneverdi. Arbeidernes rettigheter skal overholdes, og lokalsamfunn, urbefolknng og småbrukere skal bli respektert. Det er først og fremst produsenter som bruker soya i sine verdikjeder som sertifiserer seg. Standarden ble etabler i 2005. (Den er er basert på menneskerettighetserklæringen, barnekonvensjonen, ILOs regningslinjer (SA8000-standarden, EuropGAP og Globale GAP-standarder (DE SISTE FIRE PUNKTENE TROR JEG IKKE FOLK SKJØNNER HVA ER. VILLE FJERNET DENNE SETNINGEN).

Kun rundt 2 prosent av soyaen i verden er sertifisert for bærekraft etter én av standardene. Mesteparten av denne soyaen går til fiskefôr. Norske fôrprodusenter forliktet seg i 2015 til å bruke bærekraftig soya. Samtidig opprettet de The Norwegian Round Table of Sustainable Soy, som er en møteplass for dialog om bærekraft og bevaring av regnskog.

Alle soyaproduktene som brukes i norsk fiskefôr er sertifisert etter RTRS-standarden eller ProTerra-standarden. I tillegg følger fôrselskapene den europeiske fôrindustriforeningen FEFAC sine åpne bransjestandarder, som bygger på globale sertifiseringsordinger. De stiller krav til miljøansvar, vern mot avskoging, utslipp og erosjon. Grunnleggende rettigheter for bønder, arbeidstakere og urfolk må også respekteres.

Er det uønskede giftstoffer i fiskefôret?
«Nei!» er det enkle svaret på dét spørsmålet. Analyser av fôret avslører hva den brune pelleten faktisk inneholder. Vi er særlig obs på tungmetaller og miljøgifter. I det siste er vi også blitt interessert i å sjekke fôret for muggsoppgifter og plantevernmidler som er forbudte i Norge. Grunnen er at fiskematen i den senere tid består av mye mer plantebaserte ingredienser, særlig soya. Siden soya produseres i utlandet, vil vi gjerne vite om fôret inneholder rester av forbudte plantevernmidler. Den siste fôrrapporten fra Havforskningsinstituttet som kom i 2018, forteller hvordan ståa var året før. Konklusjonen er at det verken ble funnet tungmetaller eller organiske miljøgifter over grenseverdiene, som er den maksimale mengden av et stoff som er tillatt i et produkt som skal selges. Ingen av prøvene inneholdt farlige bakterier, som Salmonella. De fant imidlertid muggsoppgifter i noen av prøvene. Utfordringen er at det ikke finnes noen grenseverdier for dette, så her ønsker forskerne å skaffe seg mer kunnskap.