Lus

Hva er lus?
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et lite krepsdyr som spiser hud, blod og slim på laksefisk. Lusen har alltid vært her, og finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Men når laks lever tettere, er sjansen for å bli smittet av lus større.

I løpet av livet går lakselusa gjennom åtte utviklingsstadier. I de første stadiene flyter den med vannmassene og kan spres over store områder. Resten av livet lever den på en vert. Når lusa først fester seg til en fisk, blir den værende der helt til den er blitt kjønnsmoden og kan formere seg. En voksen hunn har en kroppslengde på 12 mm. Hvis vi regner med eggstrengene, er hun 29 mm lang.

Lakselusa kan leve og formere seg både på vill og kultivert laks, og på ørret i saltvann. Vi finner lusa hele året på laks i havbruksanlegg, på villaks ute i havet, og på sjøørret inne i fjorder og ute på kysten. Lakselusa blir med villaksen på vei mot elva for å gyte om våren. Men når fisken svømmer opp i ferskvannet, faller lusa av. Lakselus tåler ikke ferskvann.

Mye lus gjør stor skade på fisken. Sårene som lakselusa lager i huden kan gi infeksjoner og føre til at fisken får problemer med saltbalansen. Men lusa påvirker ikke kvaliteten på laksefileten eller mattryggheten for oss mennesker.

Hvorfor er det viktig å ha kontroll med lakselusa?
Det er viktig å holde lusetallene nede, slik at parasitten ikke smitter over på ungfisk til villaks, når den forlater elvene på vei ut i havet.

Laks med mye lus får sår og blir stresset. De er da mer mottakelig for sykdommer. Derfor er det viktig å minske mengden lus også på oppdrettslaksen.

Hvordan jobber oppdretterne med lus?
Reglene for lakselus i Norge er strenge. Det er ikke tillatt å ha mer enn 0,5 kjønnsmoden lus per laks i et oppdrettsanlegg. En halv lus er ikke skadelig for den enkelte laks. Men parasitten er svært tilpasningsdyktig, og formerer seg raskt. Derfor er det viktig å sette inn tiltak tidlig, før lusetallet rekker å bli for høyt.

Hver uke må oppdretterne telle lakselus i anleggene sine. Resultatene skal Mattilsynet ha. Dersom det viser seg at fisken i snitt har mer enn 0,5 kjønnsmoden hunnlus på seg, må oppdretteren sette i verk tiltak. Avlusning kan enten skje med rensefisk eller gjennom medikamentell behandling. Noen ganger må en hel sone avluses. For å ivareta god fiskevelferd og høy slaktekvalitet, er det viktig å ha oversikt over lusenivået i anlegget.

Tiltak mot lus
Parasitter er ofte ekstremt dyktige til å tilpasse seg endringer. Det gjelder også for lakselusa. Dersom oppdretteren må ta i bruk kjemikalier for å bli kvitt lus, er det fare for at hudparasitten utvikler resistens mot middelet. Behandling med kjemikalier er derfor siste utvei. Det viktigste vi gjør innen havbruk er å forebygge luseplage. Dersom antallet av dette krepsdyret likevel blir for høyt, er neste trekk å sette inn rensefisk. Hvis man blir nødt til å bruke kjemikalier, er det avgjørende å rullere på de andre metodene i etterkant, slik at sjansen for at lusa blir resistent er så liten som mulig.

 

Lakselus som er blitt resistent mot enkelte legemidler, er en utfordring for oppdrettsnæringen. Derfor blir det utviklet ulike alternativer til de kjemiske midlene:
– Avl for å få frem en laks som ikke er så attraktiv for lakselusen
– Spesialfôr som blant annet styrker slimlaget til fisken
– Beskyttelsesskjørt rundt de øverste 5-10 metrene av merden for å hindre at lus setter seg på fisken
– Rensefisk som spiser lus av laksen
– Mekanisk fjerning av lus, for eksempel ved spyling
– Tubenøter som holder fisken under det nivået lakselusen vanligvis oppholder seg
– Temperert vann eller ferskvann, som gjør at lusen slipper taket i fisken
– Laser som “skyter” lusen
– Badebehandling med godkjente legemidler, enten i merd eller i brønnbåt
– Inntak av legemidler gjennom medisinfôr

Kjemikalier mot lus
Kjemikaliene som brukes mot lakselus er de samme stoffene som blir brukt mot for eksempel bladlus.

Hvilken påvirkning kjemikaliene som brukes for å bekjempe lakselus har på miljøet rundt mærene, er ikke klart. Likevel ønsker næringen å være føre var, ved å redusere bruken av disse midlene.

Forbruket av kjemikalier har de siste årene gått ned. Grunnen er at det har kommet nye metoder for å bekjempe lakselus, som ikke krever medikamentell behandling.

Fiskevelferd
Oppdrettslaksen kan få skader på grunn av håndteringen under lusebehandlingen. Skader etter lusebehandling er en større dødsårsak enn selve lusen. Det er alvorlig. Bekjempelse av lakselusa er derfor en av de aller største utfordringene for oppdrettsnæringen. De som jobber med atlantisk laks til daglig, har sterk fokus på å finne en bedre måte å hanskes med parasitten på, enn å bade fisken i kjemikalier.

Kilder