Rømming

Hvorfor vil vi unngå at laks rømmer?
Oppdrettslaksen har forfedre fra mange norske lakseelver. Da fisken var under avl for å bli et tammere husdyr, ble det genetiske materialet endret noe. Men enkelte fisker har beholdt den sterke driven etter å gå opp i elvene for å parre seg. Rømt oppdrettslaks som søker mot elvene er et problem, fordi de kan befrukte egg fra lokale fiskestammer og endre genmaterialet til den ville laksen.

De sist 15 årene er det derfor satt inn store ressurser for å hindre rømming fra laksemerdene. Hver eneste dag har de som jobber på anleggene fokus på rømmingssikring. Hver eneste laks som rømmer er et økonomisk og omdømmemessig tap for næringen.

Hvorfor rømmer laksen?
Det er flere årsaker til at fisk klarer å rømme fra et anlegg. De mest vanlige grunnene er teknisk svikt, feil bruk av utstyr, eller fartøy og propeller som skader nota. Voldsomt uvær kan også lage åpninger i nøtene. Dersom et helt anlegg en sjelden gang havarerer, slipper mye fisk ut i havet.

Hvor stort var problemet?
Nesten én million laks rømte fra norske havbruksanlegg i 2006. Både oppdrettsnæringen og myndighetene skjønte at noe måtte gjøres. En rekke tiltak ble satt i sving for å sikre at laksen forble i mærdene. Det ga resultater. I dag er antall rømminger redusert med 90 prosent. I 2017 slapp 15.000 laks ut i havet fra norske anlegg. Reduksjonen i rømninger skjer i en periode hvor produksjonen av oppdrettslaks er økt betydelig. Men vi er ikke i mål før nullvisjonen er nådd.

Viktige tiltak som næringen har jobbet med for å redusere rømming
Etter det mørke rømmingsåret i 2006, har oppdretterne satt inn systematiske tiltak. Hvert år siden 2008 har forskere, næringsaktører og forvaltning holdt kurs i rømningssikring, som er blitt veldig populære. Utstyret i dag blir brukt på sjølokalitetene er sterkt forbedret. I tillegg er det satt ned en offentlig rømmingskommisjon og et rømmingsutvalg i regi av næringen, som rykker ut når det skjer uhell. Oppdretterne rapporterer også inn nestenuhell, slik at andre kan lære av feil som kunne blitt store.

Hvordan har næringen jobbet med dette?
Reglene sier at et anlegg må tåle uvær som kommer i løpet av en 50-års periode. For å vite hva som kreves under ekstremuvær, ble det laget en teknisk standard i 2003, den såkalte Nytek-standarden. Her er det krav til sertifisering av utstyr, og at uavhengige eksperter skal vurdere om fortøyninger og anlegget holder mål. Før var den vanligste årsaken til rømming på landanlegg dårlig sikrede avløp. Men etter at det ble krav om dobbeltsikring av disse avløpene i 2008, er det en stor nedgang i denne type rømming.

OURO/Miljøfondet
Vi ønsker ikke oppdrettslaks i elvene våre. Hvis det likevel skjer, har vi en ordning som skal sikre at det settes i verk tiltak. Ordningen heter OURO og står for Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk. De styrer etter forskriften om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk i elv, som kom i 2015. Her er det beskrevet hvor stor andel av oppdrettslaks i elvene som skal til for at noe må gjøres. Oppdretterne kan ikke velge om de vil være med i OURO. Medlemskap er obligatorisk. Ordningen erstatter det som før het Miljøfondet. Den gamle ordningen var også finansiert av oppdrettsnæringen, og de gjennomførte tiltak i over 100 elver i løpet av de fire-fem årene fondet var i drift, til en prislapp på omkring 30 millioner kroner.

FoU
Vi trenger mer forskning for å forstå hvordan rømt oppdrettslaks påvirker villaksen. Dersom oppdrettslaks klarer å parre seg med vill laks, vil avkommet da ha mindre sjanse til å overleve? Vil den nye laksekrysningen klare å utvikle seg i naturen? Dette er spørsmål vi må få sikre svar på. Vi trenger også bedre og mer standardiserte metoder for å overvåke rømt fisk i elvene. Bare på den måten kan vi sette inn de riktige tiltakene.

Kilder
Fiskeridir.no