Fôrråvarer

Mål om stor og bærekraftig vekst – fôret er den største utfordringen
I en verden der proteiner er en mangelvare, er det viktig å bruke proteinene fornuftig. ettersom fisk bruker omlag 1 kg fôr for å vokse 1 kg, er fisk en effektiv måte å produsere og videreforedle proteiner på.

Selv om fisk er effektiv, er likevel fôret og fôrråvarene nok den største utfordring for vekst i norsk akvakultur. Hvordan en kan sikre en tilgang på fôrråvarer som er bærekraftig på lang sikt? Gode svar på dette er nødvendige for å skape muligheter for forventet fortsatt vekst i næringen.

Bedre forvaltning av fiskeressurser
– Bedre utnyttelse av mindreverdig fisk fra regulerte fiskerier og biprodukter fra fisk som i dag går tapt kan være bærekraftige bidrag.
– Plantebaserte råvarer produsert etter bærekraftige prinsipper.
– Det er spesielt viktig å finne råvarer som gir laksen(og i neste omgang vi som spiser laksen) omega 3.

Insekter
En mulig framtidig proteinkilde, er insekter. Det er gjort forsøk med bruk av insekter som fôrråvarer med interessante resultat.

 

Mikroalger
En mulig vei til nye fôrråvarer, er å bruke organismer lenger ned i verdikjeden enn eks fisk. Kanskje kan en benytte marine alger slik som tang og tare? Algene inneholder varierende mengder av protein og essensielle fettsyrer, og i tillegg bioaktive stoffer med gunstig helseeffekt.

I Norge er det i dag stor interesse for dyrking av næringsrike arter av tare som kan ha et stort potensiale som næringskilder i fiskefôr. Dyrking av alger er fortsatt tidlig fase, men flere aktører jobber med dette. Forskerne ved senteret «Foods of Norway» ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet arbeider med nye metoder med sikte på økt utnyttelse av biomasse fra makroalger i produksjon av høyverdige proteinkilder.

Næringsrike mikroorganismer
En spennende mulighet som forskerne nå arbeider med retter seg mot å skaffe næringsstoffer til fiskefôret gjennom næringsrike mikroorganismer som bakterier og gjær, som er rasktvoksende, uavhengige av landbruksarealer og endringer i klima, og ikke konkurrerer med direkte anvendelse som menneskeføde.

Ett eksempel er produksjon av encelleprotein (Bioprotein) ved hjelp av bakterier som kan vokse på metan (naturgass). Teknologien for produksjon av Bioprotein er allerede utviklet med basis i norsk forskning, og er i ferd med å bli realisert kommersielt i utlandet. Forskningen har vist at Bioprotein kan erstatte fiskemel som en utmerket proteinkilde i laksefôr.

En annen mulighet er å utnytte biomasse fra skog i produksjonen av bærekraftig gjærprotein som egner seg for bruk i fiskefôr. Metoden innebærer kjemisk spalting av karbohydratene cellulose og hemicellulose til sukker, som sammen med nitrogen og mineraler kan fermenteres til en proteinrik fôrråvare ved hjelp av utvalgte gjærstammer. Dette kan gi økt verdiskapning fra lav-verdi biomasse, og forskning ved «Foods of Norway» har vist at denne type gjær egner seg i fôr til laks.

Forskning og kunnskap gir tilpasningsevne
Utviklingen av norsk akvakultur fram til en nasjonalt viktig næring har vist stor tilpasningsevne overfor nye utfordringer. Dette gjelder også i høy grad fôrsektoren, og det er grunn til å forvente at framtidas laksefôr vil preges av ny kunnskap om de muligheter som ligger i best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Dette gir perspektiver for fortsatt vekst til beste for norsk økonomi, næringsinteresser og arbeidsplasser, og for forbrukerne av sunn sjømat i Norge og internasjonalt.

Kilder